Innspill fra den norske delen av sivilsamfunnskampanjen stop killer robots om viktigheten av å regulere autonomi i våpensystemer
Krevende diskusjoner om hvor grensene for autonomi i våpensystemer skal gå, vil finne sted de neste årene. En løsning der noen autonome våpensystemer (AVS) forbys, mens andre reguleres, diskuteres allerede. Under FNs 77.
Generalforsamling gikk 70 land sammen om en uttalelse om AVS. Den viste at en større gruppe stater ønsker fremgang enn det vi kan lese ut av ekspertgruppe-rapportene som kommer ut av FNs Våpenkonvensjon. En rekke land uttrykker nå dyp bekymring for at konsensusregelen innenfor FNs Våpenkonvensjon blir tolket som en rett til å nedlegge veto mot enhver tekst som forsøker å oppnå konsensus i dette svært viktige arbeidet. Norge har sammen med mange andre land tatt til orde for at autonomi i våpensystemer må reguleres, inkludert et spesifikt forbud mot noen typer autonomi.
Forsvarskommisjonen må derfor anbefale at Norge spiller en ledende rolle i denne internasjonale prosessen. En god prosess og en sterk regulering vil være i Norges interesse, mens en uregulert utvikling av AVS vil være det stikk motsatte. AVS introduserer en rekke utfordringer i våpenbruk, for eksempel uforutsigbarhet og ukontrollerbarhet og stiller oss overfor nye dilemmaer og spørsmål både juridisk, moralsk og etisk. Med et 10-20 års perspektiv vil teknologien ha kommet mye lenger, og det haster for verden å enes om nødvendige minstestandarder og grenser. Norge har for øvrig tradisjon, spisskompetanse og ressurser, samt et rykte internasjonalt for å være foroverlente i utarbeidelse av traktater og internasjonale avtaler.
Forsvarskommisjonen må inkludere analyser av hvordan våpenkontroll og nedrustning kan føre til norsk sikkerhet i et 10-20-års perspektiv. I dette ligger en grunnleggende anerkjennelse av at Norges interesse er en regelstyrt verdensorden og at juridiske instrumenter ikke skader forsvarsevnen til de landene som utvikler dem. Snarere tvert om så er lik rettsforståelse en viktig del av vår beredskap og beskyttelse, fordi delt rettsforståelse legger til rette for at stater kan håndtere grenseoverskridende bruk av autonomi i våpensystemer. Det er derfor uttalt positivt at en mangfoldig gruppe stater nå står sammen i et ønske om å unngå bestemte konsekvenser som kan følge av autonome våpensystemer. Det er nettopp i situasjoner hvor stater har interesse av å unngå visse utfall av våpenteknologi at konvensjoner spiller en viktig rolle. Det er i Norges interesse å hegne om multilateralismen, og vi er tjent med at både prosessen og resultatet blir solid, og at den bidrar til reell økt global sikkerhet.
Autonome våpensystemer må underlegges restriksjoner i form av en internasjonal juridisk bindende traktat. Vi anbefaler at Forsvarskommisjonen legger seg på samme linje som sivilsamfunnets krav: Mennesker må ikke angripes av autonome systemer, og meningsfull menneskelig kontroll må sikres over alle systemer. Noe annet vil true vår felles menneskelighet, samt norske borgeres liv og sikkerhet hjemme og i utlandet. Vedlagte brosjyre produsert av Article 36 og oversatt av oss illustrerer sivilsamfunnskampanjens posisjon. Denne ligger svært tett opp til Den Internasjonale Røde Kors-komiteens (ICRC) posisjon. Både hos oss og hos ICRC ser dere den todelte tilnærmingen bestående av forbud og regulering, som stater nå diskuterer. En slik modell har bred støtte som utgangspunkt for forhandlinger. Flere og flere stater ønsker en juridisk bindende avtale.