Norges Fredsråd, en paraplyorganisasjon for 19 norske fredsorganisasjoner, kommer med følgende innspill til forsvarskommisjonen og dets NOU.
En opplyst kritisk debatt rundt utviklingen av det norske Forsvaret og norsk forsvarspolitikk er essensiell i å sikre god norsk fredspolitikk. Norge, norden og Europa står i store politiske omveltninger. Vårt naboland, verdens største land og en atomvåpenstat, har gått til angrepskrig mot Ukraina. Krig og konflikt tar nye former, nærmer seg våre grenser, med konsekvenser som griper inn i stadig flere aspekter av nordmenns liv.
Vi anmoder forsvarskommisjonen om å se kritisk på rammebetingelsene for sivilsamfunnet som jobber i politikkområdene særlig relevant for videre utvikling av norsk forsvarspolitikk. Norges Fredsråd vurderer at det i realiteten ikke har vært statlig tilskuddsordninger tilgjengelig for norsk fredsbevegelse til å jobbe med andre fagområder enn atomvåpen og nedrustningsspørsmål siden 2017 (gjennom Utenriksdepartementet). Vi har varslet at fravær av et robust kritisk sivilsamfunn ved sentrale utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål skaper et informasjonsvakuum, som gir fravær av viktig kritisk debatt og potensiell grobunn for illegitime aktører.
En kritisk vurdering av innretningen på støtteordningene til sivilsamfunnet gjennom Forsvarsdepartementet slik de nå foreligger, må innebære en vurdering av om rammene for tilskudd også skal åpne opp for organisasjoner som er i større grad kritisk til gjeldende norsk politikk. Har forvaltningen av tilskuddsordningene gitt en reell bred debatt om det vi nå står overfor, og de nye domenene truslene inntar? Vi mener at det er et stort forbedringspotensiale, og anmoder forsvarskommisjonen om å fremheve et iboende behov for økt instituell tillit til aktører som blant annet jobber mot militarisering. Slik kan norsk forsvarspolitikk bidra til å styrke og sikre robusthet og motstandsdyktighet i den norske befolkningen, samt normen mot blant annet kjernefysisk opprustning og for folkeretten.
Norge har den demokratiske kulturen og historien som kan sikre bred forankring rundt hva Norges strategiske autonomi kan være og bør være, i en ny tid. Hva kan bidra til avspenning i en tid med stadig økt polarisering og spenning, mellom tre av verdens største atommakter spesielt, med kraftig opprustning og et russisk militære som har opplevd en utradering i sin tilsynelatende feilvurdering av lengden på krigen i Ukraina?
Norsk forsvarspolitikk skjer ikke i et vakuum. Vi står overfor flere internasjonale eksistensielle kriser som verden må løse sammen. Et fremtidsrettet forsvar ser det norske forsvaret i denne konteksten. Men vi må også se hvordan vi nå velger å bygge forsvaret kan bidra til å drive videre utvikling. I positiv eller i negativ retning. Nasjonalt og internasjonalt. Vi ser allerede at Norge unngår å støtte viktige prosesser i FN, til tross for at det er uttalt norsk politikk. Begrunnelsen er å unngå for mye alenegang i Nato. Forsvarskommisjonen må understreke behovet for sterke diplomatiske foraer for å unngå en urealistisk avhengighet av militæret for å skape trygghet i den norske befolkningen. Vi risikerer å lukke døren for muligheter til å være en pådriver for viktige initiativer i tråd med tidligere gjeldende norsk utenrikspolitikk, blant annet innenfor internasjonal rustningskontroll.
I 2021 kunne SIPRI melde i sin årlige rapport om verdens militærutgifter at for 7. år på rad har verden brukt rekordmye penger på militære kapasiteter. Et tall som er ventet å stige betraktelig i rapporten for 2022. I dette er Nato verdens største og mest moderne militærallianse. Vi står midt i en opprustningsspiral.
Norges Fredsråd understøtter også særlig dette innspillet fra medlemsorganisasjonen vår Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet:
Etablering av obligatorisk samfunnstjeneste for alle, med vektlegging av å bygge omsorgskapasitet, blant annet innen helse og miljø, nasjonal og internasjonalt, som et alternativ til militærtjeneste.
SIPRI Military Expenditure Database: https://www.sipri.org/databases/milex